Trappeklatrer: bærbar trappehjelp som krever en hjelper

En trappeklatrer er et elektrisk hjelpemiddel som tar en person opp eller ned trappen, kjørt av en hjelper. Den går på belter eller hjul, og den monteres ikke fast. Du sitter enten på et sete på trappeklatreren eller i din egen manuelle rullestol, som festes til den.

Trappeklatreren kan ikke brukes alene. Den forutsetter at en annen person, for eksempel en pårørende eller en ansatt i hjemmetjenesten, kjører den og har fått opplæring. Det er den viktigste forskjellen fra en trappeheis.

To typer trappeklatrere

Navs fagside Kunnskapsbanken beskriver to typer:

Type	Hvordan du sitter	Passer for
Trappeklatrer med sete	På et sete som er en del av trappeklatreren	Den som kan flytte seg over til setet, med eller uten hjelp
Trappeklatrer for rullestol	I din egen manuelle rullestol, som festes til trappeklatreren	Den som bruker manuell rullestol og helst ikke skal flyttes

Begge typene forserer trappen ved hjelp av belter eller hjul, og begge er, med Kunnskapsbankens ord, «manøvrert av en hjelper». Trappeklatreren for rullestol forutsetter at rullestolen passer til festet. Det må avklares når den prøves ut. Om rullestoler generelt kan du lese i manuell rullestol.

Når passer en trappeklatrer?

Kunnskapsbanken nevner to situasjoner der trappeklatreren først og fremst er aktuell:

• Når det ikke er tid til å installere trappeheis eller løfteplattform på grunn av helsetilstanden. En trappeheis må prosjekteres og ofte produseres etter målene av trappen, og en løfteplattform kan kreve byggearbeid. Det tar tid.
• Når det er behov for å forsere flere trapper i egen bolig. En trappeklatrer kan flyttes mellom trapper, mens en trappeheis bare dekker trappen den står i.

Den kan også være et alternativ der en fast installasjon er vanskelig, for eksempel i en smal felles oppgang der trappen er rømningsvei, eller der styret i borettslaget ikke godkjenner en trappeheis. Hva styret kan nekte, står i kan borettslaget nekte trappeheis?

Fordeler og ulemper

	Trappeklatrer	Trappeheis med sete
Montering	Ingen fast montering	Skinne skrus fast i trappen
Hvem kjører	En hjelper	Du selv
Flere trapper	Kan flyttes mellom trapper	Dekker én trapp
Rullestol	Finnes i variant der rullestolen festes	Krever at du flytter deg til setet
Plass i trappen etterpå	Trappen er fri når klatreren står parkert	Skinne og sammenslått sete blir stående
Byggesak og strøm	Ikke nevnt i Navs kilder	Kan kreve strøm og jordfeilbryter, i fellesoppgang ofte byggesak

Ulempen er at du blir avhengig av at noen er der. Bor du alene og skal kunne gå ut og inn når du vil, løser trappeklatreren ikke det. Da er det verdt å se på trappeheis, løfteplattform eller ombygging. Hvordan en trappeheis virker, står i hvordan fungerer en trappeheis?, og plattformene er beskrevet i løfteplattform.

Opplæring: hjelperen må kunne den

En trappeklatrer i trapp med en person om bord krever øvelse og kontroll. Hjelperen må kunne starte, styre og stoppe den trygt, også nedover, og må være fysisk i stand til å håndtere den.

For alle hjelpemidler fra Nav gjelder det at søknaden må vise at noen har tatt ansvaret for opplæring og oppfølging. Nav skriver at leverandøren gir opplæring ved overleveringen av hjelpemidler som monteres i boligen, og at du kontakter kommunen hvis du trenger mer. For en trappeklatrer bør opplæringen gjelde alle som skal kjøre den, ikke bare én i familien.

Det er lurt å avklare dette i kartleggingen:

• Hvem skal kjøre trappeklatreren, og når?
• Er hjelperne fysisk i stand til å håndtere den?
• Passer trappen: bredde, plass til å snu øverst og nederst, og dekket på trinnene?
• Skal du sitte på setet eller i egen rullestol?
• Hvor skal trappeklatreren stå og lades når den ikke er i bruk?

Hvem dekker trappeklatrer?

Ved varig behov er det Nav hjelpemiddelsentral. Kunnskapsbanken omtaler elektriske trappeklatrere sammen med trappeheiser og løfteplattformer, under Navs avtale om løfteplattformer og hjelpemidler i trapp. Vilkårene er de samme som for andre hjelpemidler fra Nav: Funksjonsvansken må være varig, som Nav regner som mer enn to år, hjelpemiddelet må være nødvendig og hensiktsmessig, og du må være medlem av folketrygden.

Ved kortvarig behov, for eksempel etter en operasjon, er det kommunen som har ansvaret. Kommunene er ulike, og ingen av kommunene i oversikten dette nettstedet har over kommunale hjelpemiddellager, skriver at de låner ut trappeklatrer. Spør kommunen. Mer om ansvarsdelingen står i kortvarig behov for hjelpemidler.

Hjelpemiddelet er et utlån fra folketrygden, og skal leveres tilbake når du ikke trenger det. Reparasjoner går via kommunen og Nav.

Slik søker du

1. Kontakt kommunen. Ergoterapeuten eller hjelpemiddelformidleren kartlegger trappen, hvordan du forflytter deg, og hvem som skal være hjelper.
2. Utprøving. Trappeklatreren bør prøves i din egen trapp, med de hjelperne som skal bruke den, før søknaden sendes.
3. Søknad. Formidleren sender søknaden med bilder av trappen og opplysninger om hvem som har ansvaret for opplæring og oppfølging.
4. Vedtak og levering. Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet. Leveringstiden kommer i tillegg.
5. Opplæring. Alle som skal kjøre trappeklatreren, får opplæring før den tas i bruk.

Hvis du heller vil søke om en fast løsning, står prosessen i trappeheis fra Nav.