Bo hjemme lenger: kommunen er døren inn, Nav tar det varige

Begynn hos kommunen. Nesten all hjelp som gjør det mulig å bo hjemme lenger, går gjennom kommunen der du bor: hjemmesykepleie, praktisk bistand, hjemmebesøk fra ergoterapeut, korttidslån av hjelpemidler og trygghetsalarm. Kommunen er også den som kartlegger behovet og søker Nav hjelpemiddelsentral om hjelpemidler når behovet er varig.

Nav kommer inn når funksjonsnedsettelsen er varig. Da låner du hjelpemidlene gratis så lenge du trenger dem. Ombygging av boligen dekkes bare delvis, og der kan Husbanken ha et tilskudd hvis du eller noen du bor med er 62 år eller eldre. Resten av artikkelen viser hvem som gjør hva, og hvor du starter.

Hvem gjør hva når du vil bo hjemme lenger?

Ansvaret er delt i tre: kommunen gir tjenester og korttidslån, Nav låner ut hjelpemidler ved varig behov, og Husbanken gir tilskudd til enkelte ombygginger. Tabellen viser hovedreglene.

Behov	Hvem	Hva du betaler
Hjemmesykepleie, praktisk bistand, opplæring	Kommunen (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2)	Spør kommunen; reglene for egenbetaling er kommunale
Hjemmebesøk og råd fra ergoterapeut	Kommunen	Gratis i Oslo og uten henvisning i Oslo og Bærum
Hjelpemidler ved kortvarig behov (under to år)	Kommunens hjelpemiddellager	Varierer: Bergen låner ut gratis i inntil tre måneder, andre kommuner tar depositum eller gebyr
Hjelpemidler ved varig behov	Nav hjelpemiddelsentral, søknaden går via kommunen	Gratis utlån; hjelpemiddelet eies av folketrygden
Trygghetsalarm, digitalt tilsyn, medisindispenser	Kommunen (velferdsteknologi)	Ofte en månedspris, ulik fra kommune til kommune
Ombygging i stedet for trappeheis eller rampe	Nav (tilskudd til ombygging)	Tilskuddet dekker ikke alt
Aldersvennlig oppgradering av egen bolig	Husbanken	Inntil 25 % av kostnaden, maks 75 000 kr
Enkle produkter fra vanlig handel	Du selv	Full pris; Navs tilskudd til rimelige hjelpemidler kan være aktuelt

Den fulle forklaringen på skillet mellom kommunens og Navs ansvar står i artikkelen om kommunen eller Nav. Kort sagt: varer behovet i mer enn to år, er det Navs hjelpemiddel. To år står ikke i loven, som sier «vesentlig og varig», men det er slik Nav praktiserer vilkåret.

Hvor begynner du?

Ring kommunen og si at du, eller den du hjelper, vil klare seg hjemme lenger og trenger en vurdering. I Oslo går det via bydelen, og alle bydelene har en seniorveileder som tilbyr gratis hjemmebesøk og samtaler.

Du trenger ikke vite hvilken tjeneste du skal be om. Beskriv hverdagen: hva som har blitt tyngre, hva som har gått galt, og hva du er redd for. Det er kommunens oppgave å finne ut hva som passer. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 sier at kommunen blant annet skal tilby helsetjenester i hjemmet og «personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring», og at kommunen skal ha knyttet til seg blant andre fysioterapeut og ergoterapeut.

Noen tjenester krever en skriftlig søknad om helse- og omsorgstjenester. Andre, som hjemmebesøk fra ergoterapeut, kan du i mange kommuner be om direkte. Både Oslo og Bærum skriver at du ikke trenger henvisning fra lege.

Forebyggende hjemmebesøk: tilbudet mange ikke vet om

Mange kommuner sender brev til eldre i en bestemt aldersgruppe og tilbyr et forebyggende hjemmebesøk, også om du ikke har noen tjenester fra før. Helsedirektoratet beskriver det som råd og veiledning til eldre «som ikke har tjenester, eller som har begrensede tjenester fra kommunen». Kommunen velger selv aldersgruppen; ifølge Helsedirektoratet er 75–79 år det vanligste.

Under besøket snakker dere om temaer som bolig, brann, fall, fysisk aktivitet, ernæring og hjelpemidler. Tilbudet er ikke lovpålagt, så ikke alle kommuner har det. Helse- og omsorgsdepartementet oppfordret i 2021 alle kommuner til å ta det i bruk. Får du et slikt brev, er det et enkelt sted å begynne.

Boligen: fra små grep til ombygging

De fleste boliger kan gjøres tryggere med enkle tiltak lenge før det blir snakk om trappeheis eller nytt bad. Helsedirektoratet nevner selv eksempler som å fjerne terskler, sette opp håndtak og endre belysningen.

Rekkefølgen som sparer deg for feil:

1. Ergoterapeuten ser på boligen. Hva skjer på et hjemmebesøk fra ergoterapeut, og hvordan du forbereder deg, står i en egen artikkel.
2. De enkle grepene først. Lys, løse tepper, terskler og håndtak. Konkrete tiltak rom for rom står i artikkelen om fallforebygging i hjemmet.
3. Hjelpemidler fra Nav ved varig behov. Trappeheis, terskeleliminator, rampe, dørautomatikk og hjelpemidler på badet. Hva Nav dekker og hva du betaler selv, står i artikkelen om å tilpasse boligen.
4. Ombygging hvis hjelpemidlene ikke strekker til. Nav kan gi tilskudd til ombygging i stedet for trappeheis eller rampe, for eksempel slik at alle nødvendige rom kommer på ett plan. Start ikke arbeidet før du har vedtak.

Husbankens nye tilskudd for deg over 62

Husbanken har ikke lenger et eget tilskudd til tilpasning for privatpersoner. Den nye ordningen heter tilskudd til aldersvennlig oppgradering av egen bolig. Den gjelder når du eller noen i husstanden er 62 år eller eldre. Tilskuddet er inntil 25 % av kostnaden og høyst 75 000 kr, og prosjektet må koste minst 40 000 kr. Du kan ikke starte arbeidet før du søker, og du må legge ut pengene selv. Søknadsfristen for 2026 var 30. oktober; for 2027 har Husbanken satt opp nye frister, men bare hvis det blir satt av penger i statsbudsjettet. Detaljene står i artikkelen om tilskudd til tilpasning av bolig.

Hjelpemidlene som oftest gjør forskjellen

For de fleste eldre handler det ikke om store installasjoner, men om noen få hjelpemidler som gjør hverdagen tryggere. Dette er de vanligste, og hvem som normalt dekker dem:

• Rullator: kommunens korttidslager ved kortvarig behov, Nav ved varig behov. Privat koster en rullator ifølge to nettbutikker omtrent 1 800–7 900 kr (30.10.2026).
• Dusjkrakk eller dusjstol og toalettforhøyer: lånes kortvarig av kommunen, varig fra Nav når vanlig handel ikke dekker behovet.
• Støttehåndtak på vegg: må som regel kjøpes selv. Tønsberg, Bærum, Sandnes og Fredrikstad kommune skriver dette, og noen kommuner selger dem.
• Elektrisk seng: Nav ved varig behov for pleie og stell i seng. Flere kommuner låner også ut sykeseng kortvarig, etter vurdering.
• Trappeheis: Nav, når du ikke klarer trappen og trenger tilgang til rom som soverom, bad og kjøkken. Rekkverk på begge sider er huseiers ansvar.

Mye av det som gjør hverdagen lettere, finnes i vanlig handel, for eksempel forhøyningsputer, gripetang og strømpepåtrekker. Nav dekker ikke slike produkter. Navs tilskudd til rimelige hjelpemidler er et fast beløp på 2 210 kr (sats fra 1.1.2026) som du kan få på nytt etter fire år, og som gjelder spesialutviklede, rimelige produkter som ikke er i hjelpemiddelsentralens sortiment.

Trygghet: alarm og teknologi

Trygghetsalarm er en kommunal tjeneste, ikke et hjelpemiddel fra Nav. Du søker kommunen, og de fleste kommuner tar en månedspris. I Oslo har alle over 75 år rett på trygghetsalarm, men også der må du søke. Kommunene samler gjerne trygghetsalarm, sensorer for fall og bevegelse, GPS og medisindispenser under navnet velferdsteknologi. Hvordan det fungerer, og hva det betyr for personvernet, står i artikkelen om velferdsteknologi i hjemmet.

Nav låner ut enkelte varslingshjelpemidler, for eksempel komfyrvakt ved kognitive vansker og varsling til noen du bor sammen med. Varsling som går til personer utenfor hjemmet, er kommunens ansvar.

Det er greit å vite hva teknologien kan og ikke kan. Helsedirektoratet skriver at dagens teknologi «i liten grad» forebygger fall i hjemmet. Den gjør at et fall blir oppdaget raskere.

Slik kan pårørende hjelpe

Som pårørende kan du ringe kommunen, være med på hjemmebesøket og hjelpe til med søknadene. Nav og kommunen har taushetsplikt, så du trenger samtykke eller fullmakt for å få opplysninger og føre saken. Fullmakt til Nav kan lages digitalt på nav.no. Mer om fullmakt, signatur og hva du som pårørende kan gjøre, står i artikkelen om pårørende og hjelpemidler.

Tenk også på det som kommer senere. En fremtidsfullmakt gjør at du kan representere en forelder hvis han eller hun ikke lenger klarer å ivareta egne interesser. Formkravene er strenge; denne veiledningen om fremtidsfullmakt går gjennom vitner og når den gjelder.

Eldre som bor alene, er også et yndet mål for svindlere på telefon og nett. Artikkelen om digital trygghet for seniorer har råd du kan gå gjennom sammen.

Hvis dette skjer, start her

Tabellen gir et utgangspunkt for de vanligste situasjonene.

Situasjon	Første kontakt
Har falt hjemme, eller er redd for å falle	Fastlegen, og kommunen for hjemmebesøk fra ergoterapeut
Skal hjem fra sykehus og trenger hjelpemidler raskt	Sykehuset og kommunen; si fra om behovet før utskriving
Trenger noe i noen uker eller måneder	Kommunens hjelpemiddellager
Klarer ikke trappen lenger	Kommunens ergoterapeut, som vurderer trappeheis eller andre løsninger og søker Nav
Glemmer medisiner eller komfyren	Kommunen (velferdsteknologi); Nav kan låne ut komfyrvakt
Vil bygge om bad eller inngang	Kommunen for råd først, deretter Nav og eventuelt Husbanken
Trenger hjelp til stell, mat eller rengjøring	Søknad om helse- og omsorgstjenester til kommunen

Når hjemme ikke lenger er nok

For noen kommer et tidspunkt der omsorgsbolig eller sykehjem blir aktuelt. Det påvirker hjelpemidlene. En omsorgsbolig regnes som vanlig bolig, og der kan du ta med alle slags hjelpemidler. Flytter du på sykehjem, kan du ta med personlige hjelpemidler som egen rullestol, enkle ganghjelpemidler og syns- og hørselshjelpemidler, mens seng, personløfter og dusjstol skal leveres tilbake fordi institusjonen har ansvaret for slikt utstyr.

Kommunen skal tilby sykehjemsplass når det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste som kan sikre forsvarlig hjelp. Inntil da er målet med tjenestene at du skal kunne bo hjemme, trygt og så selvstendig som mulig.

Trenger du mye praktisk hjelp, kan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gi deg styring over hvem som hjelper og når.