Hjelpemiddelsentralens historie: fra Telemark 1979 til Nav
Hjelpemiddelsentralene begynte som fylkeskommunale lagre for brukte hjelpemidler. I dag er de 14 enheter i Nav. Her er historien, og hva den gamle fylkessentralen din heter nå.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Den første hjelpemiddelsentralen åpnet i Telemark i 1979, som et forsøk. I årene etter fikk fylke etter fylke sin egen sentral, drevet av fylkeskommunen. Fra 1. januar 1994 overtok staten, og sentralene ble en del av trygdeetaten. Med Nav-reformen i 2006 ble de Nav hjelpemiddelsentraler, og etter fylkessammenslåingene i 2018 og 2020 ble de slått sammen og fikk nye navn. I dag er det 14 enheter.
Leter du etter den gamle sentralen i ditt fylke, finner du hva den heter i dag i tabellen lenger ned. Hva sentralene gjør nå, står i hovedartikkelen om hjelpemiddelsentralen.
Hvorfor trengte man hjelpemiddelsentraler?
Fordi folketrygden eide hjelpemidlene, men ikke hadde noe sted å gjøre av dem. Ifølge NOU 2010:5 skulle trygden i utgangspunktet bare gi stønad til hjelpemidler, men den tok forbehold om eiendomsretten. Det skapte raskt problemer, fordi det ikke fantes noe system for å lagre og gjenbruke hjelpemidlene. «Opprettelsen av lagre for brukte hjelpemidler tvang seg derfor frem», skriver utvalget. Rikstrygdeverket bestemte i 1978 at det skulle opprettes lagre i fylkene.
Samtidig var formidlingen rotete. En utredning fra 1975 viste at hjelpemiddelformidlingen var «ustrukturert og tilfeldig», at fagkunnskapen var mangelfull, og at ingen hadde det faglige totalansvaret. I desember 1975 opprettet Sosialdepartementet Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemmede (RTF) for å få bedre oversikt og samordning.
1979: forsøket i Telemark
I 1979 startet RTF et treårig forsøk med en egen hjelpemiddelsentral i Telemark. Målet var å sikre at alle grupper fikk tilgang til hjelpemidler, og å bruke pengene bedre gjennom mer rasjonelle innkjøp og resirkulering. Sentralen skulle bygge på «én dør»-prinsippet: Brukeren skulle komme til sentralen, få utredet behovet og finne fram til riktig hjelpemiddel på samme sted. Sentralen var eid og drevet av fylket, med statlig støtte.
Kort fakta: Telemark var først ute i 1979. I dag har Telemark ingen egen sentral. Vestfold og Telemark dekkes av én sentral i Larvik.
1979–1993: fylkeskommunenes sentraler
I perioden 1979–1993 ble det etablert 16 hjelpemiddelsentraler. De var administrativt knyttet til fylkeskommunene. Staten dekket 75 prosent av driften og fylkeskommunen 25 prosent, mens selve hjelpemidlene ble betalt av folketrygden. Søknadene ble ikke behandlet på sentralene, men på trygdekontorene.
Veksten var stor. Ifølge NOU 2010:5 økte antallet som fikk hjelpemidler, fra 1 385 til 97 826 i løpet av perioden. Fra 1988 begynte Rikstrygdeverket å forhandle priser og samordne innkjøpene.
Det fantes også et problem: For fylkeskommunene var sentralene en frivillig oppgave. Derfor var det store forskjeller i hvor mye penger og folk de hadde, og hva de prioriterte. Ifølge statsbudsjettet for 1994 manglet flere av sentralene kompetanse og personell på områder de var ventet å dekke.
1994: staten tar over
Fra 1. januar 1994 ble ansvaret for hjelpemiddelsentralene flyttet fra fylkeskommunene til staten og lagt til trygdeetaten. Rikstrygdeverket fikk det faglige og økonomiske ansvaret. Ved utgangen av 1996 hadde også de tre fylkene som manglet sentral, fått en. Fra 1998 var sentralene en avdeling på fylkestrygdekontorene.
På 1990-tallet fikk sentralene stadig flere oppgaver:
| År | Hva som skjedde |
|---|---|
| Fra 1994 | Tolketjenesten for døve og døvblinde legges under sentralene. I 1998 er det tolketjeneste i alle fylker. |
| 1995 | Rådgivning, innkjøp og gjenbruk av biler og bilutstyr legges til sentralene. |
| 1997 | Hjelpemidler til skoleelever overføres til folketrygden. Sentralene får myndighet til å fatte vedtak selv, i stedet for trygdekontorene. |
| 1998–2002 | Sentralene bygger opp egne verksteder for reparasjon, tilpasning og rengjøring. |
| 2003 | Tilrettelegging av arbeidsplass og lese- og sekretærhjelp legges til sentralene. Behandlingshjelpemidler flyttes til helseforetakene. |
| 2005 | Funksjonsassistanse i arbeidslivet legges til sentralene. |
Kilde: NOU 2010:5, kapittel 4.
Bakgrunnen for verkstedene var at utgiftene vokste med over 10 prosent i året på 1990-tallet, mest fordi stadig flere fikk hjelpemidler: rundt 64 500 i 1990 og nesten 130 000 i 1997. Sentralene hadde kjøpt mye av transporten, reparasjonene og klargjøringen fra andre. Gjennom prosjektet «Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning» fikk de 216 nye stillinger for å gjøre mer av jobben selv. Hvordan sentralene arbeider med lager og gjenbruk i dag, står i artikkelen om hva hjelpemiddelsentralen gjør.
2006: Nav hjelpemiddelsentral
Da Nav ble opprettet i 2006, ble trygdeetaten en del av den nye etaten. Enhetsregisteret viser at hovedenheten NAV HJELPEMIDLER ble stiftet 1. juli 2006, og at sentralene 23. november 2006 skiftet navn fra «Hjelpemiddelsentralen i …» til «NAV Hjelpemiddelsentral …».
Høsten 2008 ble det bestemt å samle bilsakene på fem regionale bilsentre. Det er de fem Nav bilsentrene som fortsatt finnes. I 2011 fikk den nasjonale enheten navnet Nav hjelpemidler og tilrettelegging.
Hvor mange sentraler var det?
Da dette nettstedet ble lansert i 2012, listet det 18 sentraler med hvert sitt telefonnummer. Det var én sentral i hvert fylke, bortsett fra at Oslo og Akershus delte én. En artikkel i Navs tidsskrift Arbeid og velferd fra 2013 beskriver det samme. Norge hadde da 19 fylker, men 18 sentraler.
Sentralen i Oslo het «NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus» fra 2011 til 2020, ifølge Enhetsregisteret. Om Akershus hadde en egen sentral tidligere, har dette nettstedet ikke klart å bekrefte.
2018–2023: sammenslåingene
Sentralene fulgte fylkessammenslåingene, i to trinn. Først kom nye navn og felles ledelse. Deretter ble noen av dem samlet på ett sted.
- 2018: Nord- og Sør-Trøndelag ble ett fylke, og sentralene ble Nav hjelpemiddelsentral Trøndelag, med kontorsteder i Trondheim og Levanger.
- 2020: Med regionreformen fikk de fleste sentralene nye navn 7. april 2020: Agder, Innlandet, Vest-Viken (Buskerud), Øst-Viken (Østfold), Vestland, Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark. Oslo-sentralen mistet «og Akershus» i navnet.
- 2022: Ifølge Enhetsregisteret startet en ny felles enhet for Agder i Lillesand 1. januar 2022. Enhetsregisteret har fortsatt enheter for Arendal og Kristiansand, men uten ansatte, og Nav oppgir bare Lillesand.
- 2023: Ifølge Enhetsregisteret fikk Vestfold-enheten i 2023 navn etter Larvik, og i dag ligger sentralen for Vestfold og Telemark der. Registeret har ingen aktiv enhet i Skien eller Tønsberg.
Ikke alle ble samlet. Innlandet har fortsatt to selvstendige sentraler, i Elverum og Gjøvik, og det samme har Vestland, i Bergen og Førde. Troms og Finnmark har kontorer i Tromsø og Lakselv, og Trøndelag har kontorer i Trondheim og Levanger. Slik ble 18 fylkessentraler til 14 enheter.
Hvorfor ble de ikke delt igjen i 2024?
Da Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark ble delt 1. januar 2024, beholdt Nav inndelingen av sentralene. Troms og Finnmark er fortsatt én sentral, og navnene Øst-Viken og Vest-Viken lever videre. Nav har ikke begrunnet dette i noen tekst dette nettstedet har funnet.
Hva heter den gamle fylkessentralen din i dag?
Sidene under er de gamle fylkessidene på dette nettstedet fra 2012. Hver av dem viser til sentralen som har overtatt.
Pass på: Telefonnumrene fra de gamle fylkessentralene gjelder ikke lenger. Siden 1. september 2026 har hjelpemiddelsentralene ett felles telefonnummer.
Vil du vite hvilken sentral som gjelder i dag for kommunen din, bruker du kommuneoppslaget.
Ofte stilte spørsmål
Når ble den første hjelpemiddelsentralen opprettet?
I 1979, som et treårig forsøk i Telemark. Sentralen var eid og drevet av fylket, med statlig støtte.
Når ble hjelpemiddelsentralene statlige?
1. januar 1994. Da ble ansvaret flyttet fra fylkeskommunene til trygdeetaten. Siden 2006 har sentralene vært en del av Nav.
Hvorfor er det 14 hjelpemiddelsentraler og ikke én per fylke?
Sentralene ble slått sammen og fikk nye navn etter fylkessammenslåingene i 2018 og 2020. Da fylkene ble delt igjen i 2024, beholdt Nav inndelingen.
Finnes Hjelpemiddelsentralen i Hordaland fortsatt?
Ikke under det navnet. Den heter i dag Nav hjelpemiddelsentral Vestland-Bergen og ligger på Kokstad i Bergen.
Hvor er hjelpemiddelsentralen i Telemark nå?
Telemark dekkes av Nav hjelpemiddelsentral Vestfold og Telemark, som ligger i Larvik.
Kilder
- NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering, kap. 4 (regjeringen.no)
- SNF arbeidsnotat 18/10: Hjelpemidler og egenbetaling (2010)
- Arbeid og velferd 2/2013: Hjelpemiddelbehov i framtida (Nav)
- Enhetsregisteret: underenheter av NAV HJELPEMIDLER
- Nav: Kontakt oss – Finn din hjelpemiddelsentral
- Nav hjelpemiddelsentral Agder
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.