Hva gjør hjelpemiddelsentralen? Lager, verksted og utprøving

Hjelpemiddelsentralen behandler søknader, men den er også et lager, et verksted, en transportør og et kompetansesenter. Når kommunen sender en søknad om for eksempel en elektrisk seng, skal sentralen fatte vedtak, finne en seng, gjøre den klar, kjøre den til kommunen og ta den inn igjen når den ikke trengs lenger. Mange av hjelpemidlene har vært utlånt før.

Denne artikkelen følger et hjelpemiddel gjennom sentralen. Hva sentralen er, hvem den dekker og hvordan den er organisert, står i hovedartikkelen om hjelpemiddelsentralen.

Søknaden kommer inn: saksbehandling og vedtak

Det første som skjer, er at en saksbehandler vurderer om vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. De fleste søknader til dagliglivet kommer fra kommunen, ofte gjennom Navs digitale behovsmelding. Den kan erfarne hjelpemiddelformidlere i kommunen bruke til å «søke, bytte og bestille et utvalg hjelpemidler digitalt». Ansatte på sykehus og i private institusjoner har ikke tilgang og må gå via kommunen.

Nav oppga per 5.10.2026 en forventet saksbehandlingstid på 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet og 21 dager for arbeidslivet. Leveringstiden kommer i tillegg.

Hvordan sentralen prioriterer hastesaker

Du kan ikke selv kreve at saken din behandles raskere, men ansatte i kommunen kan melde at det haster i den digitale behovsmeldingen. Sentralen vurderer hver sak. Ifølge Navs kontorsider regnes det som hast når

• hjelpemiddelet skal hindre trykksår, eller det er stor fare for trykksår,
• personen trenger terminalpleie,
• personen skrives ut fra sykehus uten at det var mulig å planlegge i forkant,
• en alvorlig diagnose har blitt raskt verre.

Hastesaker får høyest prioritet. Mer om hva som kan gjøre en sak raskere, står i artikkelen om hastesaker for hjelpemidler.

Lageret: rammeavtaler og produkter som er brukt før

Når vedtaket er fattet, ser sentralen først på lageret. Nav kjøper inn hjelpemidler på rammeavtaler med leverandører, og produktene er rangert. Nav skriver at produkter som er rangert som nummer 1, må vurderes først. Er det ikke et passende produkt på lager, bestilles det fra leverandøren.

Hele utvalget på rammeavtale ligger i Navs produktdatabase, som før het Hjelpemiddeldatabasen. Den forklares i artikkelen om FinnHjelpemiddel.

Når du signerer søknaden, bekrefter du at du ikke kan kreve et ubrukt hjelpemiddel eller et bestemt merke. Grunnen er gjenbruket.

Gjenbruk: hvorfor du kan få et hjelpemiddel som er brukt før

Lagring og gjenbruk var selve grunnen til at sentralene ble opprettet. Ifølge et forskningsnotat fra SNF (2010) ble de etablert «for å gi bedre lagring og resirkulering av hjelpemidler». Folketrygden har hele tiden eid hjelpemidlene, og da trengte noen å ta imot dem, sette dem i stand og låne dem ut igjen.

Ikke alt gjenbrukes. I et svar til Stortinget i 2009 forklarte statsråden at Nav fra 2008 satte et krav om 50 prosent gjenbruk i snitt for de hjelpemidlene som lønner seg å sette i stand, som manuelle og elektriske rullestoler, personløftere og elektriske senger. For resten var kravet 10 prosent. Kroppsnære hjelpemidler som sitteputer, madrasser og hjelpemidler på badet egner seg av hygieneårsaker ikke for gjenbruk. Om kravene er de samme i dag, har ikke dette nettstedet funnet.

Gjenbruk er fortsatt en prioritet. I referatet fra brukerrådet ved Nav hjelpemiddelsentral Agder 17.9.2026 står det at «gjenbruksprosenten skal økes», og at hjelpemidler som gjenbrukes skal være «tilnærmet som nye, men kan ha en liten skrape».

Egner seg ofte for gjenbruk	Egner seg sjelden for gjenbruk
Manuelle og elektriske rullestoler	Sitteputer
Personløftere	Madrasser
Elektriske senger	Hjelpemidler på badet

Kilde: statsrådens svar til Stortinget 1.9.2009.

Klargjøring: vask, kontroll og reparasjon

Før et hjelpemiddel lånes ut på nytt, skal det rengjøres, kontrolleres og eventuelt repareres. Fram til slutten av 1990-tallet kjøpte sentralene mye av dette arbeidet fra eksterne firmaer. Gjennom prosjektet «Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning», som ble utvidet til alle sentralene i 2001 og 2002, fikk sentralene 216 stillinger og bygget opp egen maskinpark for reparasjoner, spesialtilpasning og rengjøring, ifølge NOU 2010:5. Sentralene vurderer fortsatt selv om de skal gjøre jobben eller kjøpe den.

Transport: kjøreruter til kommunen

Sentralen kjører ikke hjem til deg. Den leverer til et mottakssted i kommunen, og kommunen tar det siste stykket. Ifølge Navs kontorsider skjer leveringen som regel én gang i uka, etter faste kjøreruter per kommune. I Oslo-regionen har hver bydel og hver kommune sin faste kjøredag.

• Har sentralen hjelpemiddelet på lager, sendes det til kommunen i løpet av noen få dager og senest innen tre uker etter vedtaket.
• Må det bestilles fra leverandør eller tilpasses, kan det ta opptil fem uker.
• Har du ikke reservert deg mot digitale meldinger, får du sms eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes.
• Du må kvittere for at du har tatt imot hjelpemiddelet.

Haster det, kan du avtale med sentralen at du henter hjelpemiddelet selv.

Montering av større hjelpemidler

Trappeheis, løfteplattform og omgivelseskontroll er mer enn en levering. Nav skriver at kommunen, sentralen og leverandøren da må samarbeide om løsningen, at huseier alltid må involveres, og at det kreves tilleggsskjema og et godkjenningsskjema som signeres. Fastmontering kan også gi deg egne utgifter til inngrep i bygningen.

Hjelpemidler til arbeid er et eget tilfelle: Da får du hjelp til montering, tilpassing og opplæring av en rådgiver ved sentralen eller av kommunen.

Verkstedet: reparasjon og teknisk hjelp

Reparasjoner betales av folketrygden, men det er ikke sentralen du kontakter først. Nav skriver at den kommunale hjelpemiddelteknikeren tar enkle reparasjoner og bytter deler, og at sentralen kobles inn når kommunen trenger hjelp. Sentralen har egne teknikere. NOU 2010:5 beskriver at sentralene skaffet seg teknisk personell med godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å kunne reparere elektromedisinsk utstyr.

Noen sentraler har egne tilbud. Oslo-sentralen har drop-in for reparasjon av elektriske rullestoler og scootere, og et teknisk ordrekontor der du kan bestille tid. Utenom åpningstid har sentralene en felles servicetelefon for akutt reparasjon, men Nav ber deg ringe kommunen først. Hvem som gjør hva, står i artikkelen om reparasjon og service på hjelpemidler.

Utprøving: prøve før du får

Mange hjelpemidler må prøves før det søkes. Det er kommunens ergoterapeut som organiserer utprøvingen, ofte hjemme hos deg. Når det trengs mer, kan kommunen henvise deg til sentralen.

Det største tilbudet ligger i Oslo. Nav hjelpemiddelsentral Oslo har det Nav kaller «landets største utprøvingssenter for hjelpemidler». Der står utvalgte produkter fra ulike leverandører på rammeavtale, slik at de kan sammenlignes: manuelle og elektriske rullestoler, hjelpemidler til barn, stoler med oppreisningsfunksjon, personløftere og arbeidsstoler, og et mindre utvalg sykler, syns- og hørselshjelpemidler og kommunikasjonshjelpemidler. Utenfor ligger en testbane med fortauskanter på 4, 7 og 10 centimeter, brostein, grus i bakke, trikkeskinner og en smal passasje mellom to søyler.

Hva du bør tenke på før og under en utprøving, står i artikkelen om utprøving av hjelpemidler.

Kompetansesenteret: veiledning, kurs og hospitering

En stor del av arbeidet er rettet mot fagfolk i kommunene, ikke mot deg direkte. Ifølge Navs sider for samarbeidspartnere gir sentralen

• råd og bistand i konkrete saker, også på video,
• kurs, blant annet e-læring for å bli godkjent formidler av elektromedisinske hjelpemidler,
• hospitering på teknisk avdeling for vaktmestere og serviceteknikere fra kommunen,
• samhandlingsteam der kommunens terapeuter og teknikere får rutiner og svar.

Enkelte sentraler har også egne tilbud til publikum. Agder har en egen tjeneste for hørsel i skole og barnehage, og Vestfold og Telemark har «Stikk innom på hørsel» i Larvik på tirsdager.

Tolketjenesten og bilsenteret

To av sentralenes oppgaver handler ikke om hjelpemidler på lager. Tolketjenesten formidler og utfører tolkeoppdrag for døve, døvblinde og hørselshemmede, og den følger de 12 regionene. Nav bilsenter ligger ved fem av sentralene og behandler alle søknader om bil og spesialutstyr i sin landsdel. Det er forklart i artikkelen om Nav Bilsenter.

Retur: når hjelpemiddelet kommer tilbake

Når du ikke trenger hjelpemiddelet lenger, skal det tilbake. Du sier fra til kommunen, som sørger for at det kommer tilbake til sentralen. Der starter runden på nytt for de hjelpemidlene som egner seg: vask, kontroll, reparasjon og et nytt lån. Hvilken sentral som tar imot hjelpemidler fra din kommune, finner du med kommuneoppslaget.